Definisi dalam bahasa Inggris
rantipole
/'r/&/nt/I/,p/oU/l /adjective (a)
-
Wild; roving; rakish. (adjective)
Sumber: webster1913
noun (n)
-
A wild, romping young person. (noun)
Sumber: webster1913
verb (v)
-
To act like a rantipole. (verb)
Sumber: webster1913